Vår i lufta!

Men man bør vel ikke glede seg for tidlig heller på disse breddegrader, mars kan være ei hard nøtt, og til og med april kan bite fra seg.  Det tilsier all erfaring, likevel puster man litt lettet ut når gradestokken kryper opp på pluss-siden og det drypper fra taket.  Måsen har jeg både hørt og sett, og andre fugler har også begynt å gi litt lyd fra seg. 

Disse bildene er tatt før mildværet som kom i helga, jeg gikk ut og knipset på grunn av de lekre fargene, som ikke kommer helt til sin rett her.  Jeg tenkte at her skulle Botticelli ha vært med malesakene sine, selv om jeg tror at nakenmodellen til den underskjønne Venus ville ha frosset på seg blærekatarr.  Amorinene stakkar hadde vel også frosset, tenker jeg.  Jeg er fascinert av malerier fra sen renessanse og barokk, alle de nakne, fete damerumpene og alle de bevingede små babyene som svirrer rundt overalt!  Ingen preket vel for disse lubne damene om kavkarbo og intervalltrening... 

Jeg vet:  Jeg skulle ha vært på trimmen i dag.  Guilty!  Men jeg har mistet mye av motivasjonen - føler meg egentlig mer motivert for å gå turer, nå når den verste hålka slipper taket.  Det var zumba i dag, neste uke er det trening med pilatesballer, kanskje jeg klarer å manne meg opp... 

Jeg gleder meg til et gjensyn med disse!  Jeg må vel finne dem igjen enten på nettet eller i en butikk, jeg glemte å bestille disse hos Impecta da jeg bestilte følgende:

Nigella damascena "Miss Jekyll"
Nemesia strumosa "Galaxy"
Eschscholzia californica "Appleblossom bush"  (navnet på denne er jo nesten kul umulig å skrive!)
Felicia heterofylla "The blues"
Centaurea cyanus "Dwarf Pouce"
Brachyscome iberidifolia
Amberboa moschata
Anagallis monelli "Sky Lover"
Agrostemma githago "Milas"

Dessuten aloe, blandede arter, og Philodendron bipinnatifidum.  Galskapen lenge leve!  Jeg som svor dyrt og hellig at jeg ikke skulle forså meg i år!  Men disse valmuene over må jeg bare ha, de var helt perfekte på alle måter! 
Når jeg leser om folk som sår hundrevis av sorter, virker jo ikke sålista mi lang, men disse folka har drivhus, og det har ikke jeg., foreløpig.  Jeg er en såer av den gammeldagse sorten, som sår litt frø og setter dem til spiring her og der, i vinduskarmen og under lyset over oppvaskkummen.   Blodbeger har jeg ennå ikke våget meg på.  Jeg er forresten på jakt etter frø av Streptocarpus, og klarte å finne et utenlandsk nettsted som har dem til salgs, vi får se... 

Over:  Dette er en ukjent krabat som dukket opp i et bed i fjor, bare ca. 10 cm høy stod den og tittet på meg med sitt  optimistiske blå blikk!  Sikkert et avkom av blandafrøposen.  Skikkelige hagefolk sår ikke blandafrø, har jeg forstått, det er det ustuderte husmødre som gjør, akk ja.  Skyldig igjen! 

Ukas Händel:  Denne tegningen fant jeg et sted på Facebook, og en av kommentarene gikk ut på at den var "too humorous for me, but maybe I'm too touchy:"  Han respekterte mannen og hans musikk for mye, mente han, til at han syntes denne var bra.  Jeg er også full av respekt, men jeg synes likevel denne er litt morsom.  Den er jo ikke ondskapsfull?  Parykken er heftig!  :D 


Under følger et par prøver på mine egne tegninger: 

Øverst en gammel serber, tegnet etter et bilde i avisen, nederst min visjon av et par noe sære sydenturister...  her har mannen forsynt seg med det meste av middagene, tenker jeg. 

That's all, folks, ha ei fin uke!  :)

Sparkføre igjen.....

Etter regn og mildvær med påfølgende snøstorm, har vi nå en kuldeperiode igjen.  Ulempen er at vi må kle ekstra på oss og fyre mer i ovnen, fordelene er flere:  Vi får se sola, det er sparkføre på veien igjen og oppkjørselen er farbar, etter å ha vikariert som bob-bane i et par uker.  Denne sparken har svigerfar mekket ihop av en gammel havarert en, alle sparkene vi har i vår familie er hans verk. Dessverre er han ikke iblant oss lenger.   Denne pleier svigermor å bruke, men hun er for tiden hos dattera i USA.  Når hun returnerer heim, begynner sparkføret forhåpentlig å ta slutt for sesongen... 

Vinduene er møkkete etter alt uværet, jeg venter på mildvær kombinert med en fridag, så jeg kan få gitt dem en grundig vask.  Aller mest venter jeg på at "latmakken" skal forlate meg og gi plass for arbeidslyst! 

Jeg kunne vel ikke dy meg da jeg var med gubben til Rognan forrige fredag, to planter ble med meg hjem.  Denne, Scindapsus,  har jeg hatt før, og angret på at jeg kvittet meg med, den andre er et nytt bekjentskap, en cissus i slekt med Kongevin blant andre.  Bilde av den under:

Den virker lovende, forhåpentlig kan den klare tilværelsen sammen med de andre nokså hardføre jeg har i huset for tiden.  Jeg har skiftet jord på streptocarpusene og saintpauliaene, to av hver, og når står pellisene for tur så snart jeg får tak i mer jord.  Det er ikke så mange av dem, når man hverken har drivhus eller særlig mye ork, begrenser det seg selv.  Tror det er ni stykker pr. dato.  Det ser ut som jeg har berget dem i vinter, ingen tegn på rothalsråte så vidt jeg kan se.
 
Frø-og plantekatalogene ramler inn i postkassen, så nå blir det kos.  En kopp te eller kaffe og en frøkatalog, hva er vel bedre?  Det måtte da være en god krim...  Jeg kommer dog ikke til å gå amok med frøbestilling i år - først må jeg se hva jeg har liggende.  Jeg har hatt det med å "forså" meg tidligere, og igjen:  Når man ikke har drivhus...   Et lite drivhus står på ønskelista, men det står ikke der alene:  Scanner til PC'n, nye vintersko, oppussing av kjøkkenet...   Oppussing vil her si å male eller tapetsere om veggene, de er grønne, og selv om jeg ikke synes fargen er stygg, tar den altfor mye lys særlig om vinteren. 

Undertegnede ser mørkt på tilværelsen her - dog ikke på kjøkkenet, men på jobben.  Jeg ser stort sett like morsk ut på alle bilder hvor jeg ikke smiler... akk ja, man må ha det kontrafeiet man har fått utdelt, og når man ikke engang bor i Amerika... ;)

Litt solfylt vinterstemning lyser nok opp i tilværelsen - her heimhusan sett fra veien, og garasjen vår som kanskje aldri blir helt ferdig, grunnet leddgikta til gubben.  

Så over til noko heilt anna:  Ukas Händel.  Her er han 42 år, i 1727.  Bildet er malt av Balthazar Denner.  Nå er det fare for at noen begynner å lure - hører jeg ordet "besettelse" ?  Neida, neida....  jeg bruker bare timevis foran PC'n med å grave fram fakta om og bilder av nevnte herremann...   jeg har til og med gått til det skritt å skaffe meg ei bok om mannen, hans liv og musikk.  Parykkmoten på den tiden fascinerer meg forresten, tenk om mannfolka i dag hadde gått rundt med sånne prektige parykker, med dertil hørende flamboyante jakker og knebukser!  Det hadde vært noe, men da måtte vi kvinner ha staffert oss ut i krinoliner og dameparykker høye som hus, og med "innbyggere", det hadde kanskje ikke vært noe... 

Det var alt for i dag, håper jeg klarer å finne noe å fotografere og skrive om igjen snart, ellers går dette på dunken.  Tudelu!  :)

Utvendige blondegardiner

Hva er det vi ser her?  Ikke stort, nei?  Svake konturer av et verandarekkverk skimtes gjennom et tett gardin av snø.  Rett og slett snøstorm i dag! 

Noen vil vel si at dette er julepynt.  Jeg oppfatter det som - pynt.  Mulig jeg skifter det ut når det blir mer vårlig, foreløpig synes jeg det kler landskapet utenfor vinduet.  Og i dag fikk vi utvendige blondegardiner, riktig stemningsfullt.  Godt å være inne og fyre i ovnen. 

Men se her, 2009-amaryllisen kvitterer med blomster for den stemoderlige behandlingen den har fått i vel et år på loftet.  Nå har jeg som en angrende synder gitt den større potte og mer jord, og det har 2010-utgaven også fått.  Snart må jeg vel få pellisene ned fra loftet og gi dem frisering og stell, egentlig er jeg litt sent ute i år, har ikke riktig den samme piffen.  Nei, nei!  Jaja, som Nissemamma sier...

På jobben har vi nok å gjøre, Eva og Randi skal snart til Rørosmartnan med varer, så vi strikker for harde livet.  Her henger et nylig påbegynt sjal.  

- og her ligger et par dagers produksjon.  Vi strikker sjal, ponchoer, jakker, luer, pulsvarmere og halser, noe av dette i alpakkaull.

Her er utsikt fra bakken opp til jobben, mot Skjerstad. 

Ellers har jeg vært på besøk hos en vilter ung herremann ved navn Ask.  Han er en eurasier, og glad gutt. Veldig glad, og ikke enkel å holde styr på. 

Til slutt i dag et sommerminne å varme seg på mens skumringen senker seg og vi lengter etter vår.  Disse valmuene må jeg passe på å så i år også, de var vellykket, må jeg si, blomstret helt til frosten kom.  Disse, samt Brachyscome og Felicia.

Øverst Felicia, nedersst Brachyscome.